Wörterbuch für Latein-Deutsch und Deutsch-Latein

Formentabelle zu „vegere“

Verb

Präsens (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	vegeo	vegeor
2. Person Singular	veges	vegere, vegeris
3. Person Singular	uegetatque, veget	vegetur
1. Person Plural	vegemus	vegemur
2. Person Plural	uegetis	vegemini
3. Person Plural	vegent	vegentur

Imperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	vegebam	vegebar
2. Person Singular	vegebas	vegebare, vegebaris
3. Person Singular	vegebat	vegebatur
1. Person Plural	vegebamus	vegebamur
2. Person Plural	vegebatis	vegebamini
3. Person Plural	vegebant	vegebantur

Futur I (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	vegebo	vegebor
2. Person Singular	vegebis	vegebere, vegeberis
3. Person Singular	vegebit	vegebitur
1. Person Plural	vegebimus	vegebimur
2. Person Plural	vegebitis	vegebimini
3. Person Plural	vegebunt	vegebuntur

Perfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	—	—
2. Person Singular	—	—
3. Person Singular	—	—
1. Person Plural	—	—
2. Person Plural	—	—
3. Person Plural	—	—

Plusquamperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	—	—
2. Person Singular	—	—
3. Person Singular	—	—
1. Person Plural	—	—
2. Person Plural	—	—
3. Person Plural	—	—

Futur II (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	—	—
2. Person Singular	—	—
3. Person Singular	—	—
1. Person Plural	—	—
2. Person Plural	—	—
3. Person Plural	—	—

Präsens (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	vegeam	vegear
2. Person Singular	vegeas	vegeare, vegearis
3. Person Singular	vegeat	vegeatur
1. Person Plural	vegeamus	vegeamur
2. Person Plural	vegeatis	vegeamini
3. Person Plural	vegeant	vegeantur

Imperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	vegerem	vegerer
2. Person Singular	vegeres	vegerere, vegereris
3. Person Singular	vegeret	vegeretur
1. Person Plural	vegeremus	vegeremur
2. Person Plural	vegeretis	vegeremini
3. Person Plural	vegerent	vegerentur

Perfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	—	—
2. Person Singular	—	—
3. Person Singular	—	—
1. Person Plural	—	—
2. Person Plural	—	—
3. Person Plural	—	—

Plusquamperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	—	—
2. Person Singular	—	—
3. Person Singular	—	—
1. Person Plural	—	—
2. Person Plural	—	—
3. Person Plural	—	—

Infinitiv
	Präsens	Perfekt
Aktiv	vegere	—
Passiv	vegeri, vegerier	—

Imperativ I
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	vege	vegere
3. Person Singular	—	—
2. Person Plural	vegete	vegemini
3. Person Plural	—	—

Imperativ II
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	uegeto	vegetor
3. Person Singular	uegeto	vegetor
2. Person Plural	vegetote	—
3. Person Plural	vegento	vegentor

PPP
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

PPA
	Singular	Plural
Nominativ	vegens	vegentes, vegentia
Genitiv	vegentis	vegentium, vegentum
Dativ	vegenti	vegentibus
Akkusativ	vegens, vegentem	vegentes, vegentia
Ablativ	vegente, vegenti	vegentibus
Vokativ	vegens	vegentes, vegentia

PFA
	Singular	Plural
Nominativ	—	—
Genitiv	—	—
Dativ	—	—
Akkusativ	—	—
Ablativ	—	—
Vokativ	—	—

Gerundivum
	Singular	Plural
Nominativ	vegenda, vegendum, vegendus	vegenda, vegendae, vegendi
Genitiv	vegendae, vegendi	vegendarum, vegendorum
Dativ	vegendae, vegendo	vegendis
Akkusativ	vegendam, vegendum	vegenda, vegendas, vegendos
Ablativ	vegenda, vegendo	vegendis
Vokativ	vegenda, vegende, vegendum	vegenda, vegendae, vegendi

97 (131) Formen für „vegere“

Wortschatz · Textstellen · Datenschutz · Impressum