Wörterbuch für Latein-Deutsch und Deutsch-Latein

Formentabelle zu „singultare“

Verb

Präsens (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	singulto	singultor
2. Person Singular	singultas	singultare, singultaris
3. Person Singular	singultat	singultatur
1. Person Plural	singultamus	singultamur
2. Person Plural	singultatis	singultamini
3. Person Plural	singultant	singultantur

Imperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	singultabam	singultabar
2. Person Singular	singultabas	singultabare, singultabaris
3. Person Singular	singultabat	singultabatur
1. Person Plural	singultabamus	singultabamur
2. Person Plural	singultabatis	singultabamini
3. Person Plural	singultabant	singultabantur

Futur I (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	singultabo	singultabor
2. Person Singular	singultabis	singultabere, singultaberis
3. Person Singular	singultabit	singultabitur
1. Person Plural	singultabimus	singultabimur
2. Person Plural	singultabitis	singultabimini
3. Person Plural	singultabunt	singultabuntur

Perfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	—	—
2. Person Singular	—	—
3. Person Singular	—	—
1. Person Plural	—	—
2. Person Plural	—	—
3. Person Plural	—	—

Plusquamperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	—	—
2. Person Singular	—	—
3. Person Singular	—	—
1. Person Plural	—	—
2. Person Plural	—	—
3. Person Plural	—	—

Futur II (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	—	—
2. Person Singular	—	—
3. Person Singular	—	—
1. Person Plural	—	—
2. Person Plural	—	—
3. Person Plural	—	—

Präsens (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	singultem	singulter
2. Person Singular	singultes	singultere, singulteris
3. Person Singular	singultet	singultetur
1. Person Plural	singultemus	singultemur
2. Person Plural	singultetis	singultemini
3. Person Plural	singultent	singultentur

Imperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	singultarem	singultarer
2. Person Singular	singultares	singultarere, singultareris
3. Person Singular	singultaret	singultaretur
1. Person Plural	singultaremus	singultaremur
2. Person Plural	singultaretis	singultaremini
3. Person Plural	singultarent	singultarentur

Perfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	—	—
2. Person Singular	—	—
3. Person Singular	—	—
1. Person Plural	—	—
2. Person Plural	—	—
3. Person Plural	—	—

Plusquamperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	—	—
2. Person Singular	—	—
3. Person Singular	—	—
1. Person Plural	—	—
2. Person Plural	—	—
3. Person Plural	—	—

Infinitiv
	Präsens	Perfekt
Aktiv	singultare	—
Passiv	singultari, singultarier	—

Imperativ I
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	singulta	singultare
3. Person Singular	—	—
2. Person Plural	singultate	singultamini
3. Person Plural	—	—

Imperativ II
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	singultato	singultator
3. Person Singular	singultato	singultator
2. Person Plural	singultatote	—
3. Person Plural	singultanto	singultantor

PPP
	Singular	Plural
Nominativ	singultata, singultatum, singultatus	singultata, singultatae, singultati
Genitiv	singultatae, singultati	singultatarum, singultatorum
Dativ	singultatae, singultato	singultatis
Akkusativ	singultatam, singultatum	singultata, singultatas, singultatos
Ablativ	singultata, singultato	singultatis
Vokativ	singultata, singultate, singultatum	singultata, singultatae, singultati

PPA
	Singular	Plural
Nominativ	singultans	singultantes, singultantia
Genitiv	singultantis	singultantium, singultantum
Dativ	singultanti	singultantibus
Akkusativ	singultantem, singultans	singultantes, singultantia
Ablativ	singultante, singultanti	singultantibus
Vokativ	singultans	singultantes, singultantia

PFA
	Singular	Plural
Nominativ	singultatura, singultaturum, singultaturus	singultatura, singultaturae, singultaturi
Genitiv	singultaturae, singultaturi	singultaturarum, singultaturorum
Dativ	singultaturae, singultaturo	singultaturis
Akkusativ	singultaturam, singultaturum	singultatura, singultaturas, singultaturos
Ablativ	singultatura, singultaturo	singultaturis
Vokativ	singultatura, singultature, singultaturum	singultatura, singultaturae, singultaturi

Gerundivum
	Singular	Plural
Nominativ	singultanda, singultandum, singultandus	singultanda, singultandae, singultandi
Genitiv	singultandae, singultandi	singultandarum, singultandorum
Dativ	singultandae, singultando	singultandis
Akkusativ	singultandam, singultandum	singultanda, singultandas, singultandos
Ablativ	singultanda, singultando	singultandis
Vokativ	singultanda, singultande, singultandum	singultanda, singultandae, singultandi

121 (193) Formen für „singultare“

Wortschatz · Textstellen · Datenschutz · Impressum