Formentabelle zu „scelerare“
Verb
Präsens (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | scelero | sceleror |
| 2. Person Singular | sceleras | scelerare, sceleraris |
| 3. Person Singular | scelerat, scelerateque | sceleratur |
| 1. Person Plural | sceleramus | sceleramur |
| 2. Person Plural | sceleratis, sceleratissumus | sceleramini |
| 3. Person Plural | scelerant | scelerantur |
Imperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | scelerabam | scelerabar |
| 2. Person Singular | scelerabas | scelerabare, scelerabaris |
| 3. Person Singular | scelerabat | scelerabatur |
| 1. Person Plural | scelerabamus | scelerabamur |
| 2. Person Plural | scelerabatis | scelerabamini |
| 3. Person Plural | scelerabant | scelerabantur |
Futur I (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | scelerabo | scelerabor |
| 2. Person Singular | scelerabis | scelerabere, sceleraberis |
| 3. Person Singular | scelerabit | scelerabitur |
| 1. Person Plural | scelerabimus | scelerabimur |
| 2. Person Plural | scelerabitis | scelerabimini |
| 3. Person Plural | scelerabunt | scelerabuntur |
Perfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | sceleravi | — |
| 2. Person Singular | sceleravisti | — |
| 3. Person Singular | sceleravit | — |
| 1. Person Plural | sceleravimus | — |
| 2. Person Plural | sceleravistis | — |
| 3. Person Plural | scelerare, sceleravere, sceleraverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | sceleraveram | — |
| 2. Person Singular | sceleraveras | — |
| 3. Person Singular | sceleraverat | — |
| 1. Person Plural | sceleraveramus | — |
| 2. Person Plural | sceleraveratis | — |
| 3. Person Plural | sceleraverant | — |
Futur II (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | sceleravero | — |
| 2. Person Singular | sceleraris, sceleraveris | — |
| 3. Person Singular | sceleraverit | — |
| 1. Person Plural | sceleraverimus | — |
| 2. Person Plural | sceleraveritis | — |
| 3. Person Plural | sceleraverint | — |
Präsens (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | scelerem | scelerer |
| 2. Person Singular | sceleres | scelerere, scelereris |
| 3. Person Singular | sceleret | sceleretur |
| 1. Person Plural | sceleremus | sceleremur |
| 2. Person Plural | sceleretis | sceleremini |
| 3. Person Plural | scelerent | scelerentur |
Imperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | scelerarem | scelerarer |
| 2. Person Singular | scelerares | scelerarere, scelerareris |
| 3. Person Singular | sceleraret | sceleraretur |
| 1. Person Plural | sceleraremus | sceleraremur |
| 2. Person Plural | sceleraretis | sceleraremini |
| 3. Person Plural | scelerarent | scelerarentur |
Perfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | sceleraverim | — |
| 2. Person Singular | sceleraris, sceleraveris | — |
| 3. Person Singular | sceleraverit | — |
| 1. Person Plural | sceleraverimus | — |
| 2. Person Plural | sceleraveritis | — |
| 3. Person Plural | sceleraverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | sceleravissem | — |
| 2. Person Singular | sceleravisses | — |
| 3. Person Singular | sceleravisset | — |
| 1. Person Plural | sceleravissemus | — |
| 2. Person Plural | sceleravissetis | — |
| 3. Person Plural | sceleravissent | — |
Infinitiv| | Präsens | Perfekt |
|---|
| Aktiv | scelerare | sceleravisse |
| Passiv | scelerari, scelerarier | — |
Imperativ I| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | scelera, scelerarare | scelerare |
| 3. Person Singular | — | — |
| 2. Person Plural | scelerate | sceleramini |
| 3. Person Plural | — | — |
Imperativ II| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | scelerato | scelerator |
| 3. Person Singular | scelerato | scelerator |
| 2. Person Plural | sceleratote | — |
| 3. Person Plural | sceleranto | scelerantor |
PPP| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | sceleratus, scelerata, sceleratum | scelerataque, scelerata, scelerati, sceleratae |
| Genitiv | scelerati, sceleratae | sceleratorum, sceleratarum |
| Dativ | scelerato, sceleratae | sceleratis, sceleratissumus |
| Akkusativ | sceleratum, sceleratam | scelerataque, scelerata, sceleratos, sceleratas |
| Ablativ | scelerata, scelerato | sceleratis, sceleratissumus |
| Vokativ | scelerata, sceleratum, scelerate | scelerata, scelerati, sceleratae |
PPA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | scelerans | scelerantes, scelerantia |
| Genitiv | scelerantis | scelerantium, scelerantum |
| Dativ | sceleranti | scelerantibus |
| Akkusativ | scelerans, scelerantem | scelerantes, scelerantia |
| Ablativ | scelerante, sceleranti | scelerantibus |
| Vokativ | scelerans | scelerantes, scelerantia |
PFA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | sceleratura, sceleraturum, sceleraturus | sceleratura, sceleraturae, sceleraturi |
| Genitiv | sceleraturae, sceleraturi | sceleraturarum, sceleraturorum |
| Dativ | sceleraturae, sceleraturo | sceleraturis |
| Akkusativ | sceleraturam, sceleraturum | sceleratura, sceleraturas, sceleraturos |
| Ablativ | sceleratura, sceleraturo | sceleraturis |
| Vokativ | sceleratura, scelerature, sceleraturum | sceleratura, sceleraturae, sceleraturi |
Gerundivum| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | sceleranda, scelerandum, scelerandus | sceleranda, scelerandae, scelerandi |
| Genitiv | scelerandae, scelerandi | scelerandarum, scelerandorum |
| Dativ | scelerandae, scelerando | scelerandis |
| Akkusativ | scelerandam, scelerandum | sceleranda, scelerandas, scelerandos |
| Ablativ | sceleranda, scelerando | scelerandis |
| Vokativ | sceleranda, scelerande, scelerandum | sceleranda, scelerandae, scelerandi |
152 (240) Formen für „scelerare“
