Formentabelle zu „pertemptare“
Verb
Präsens (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | pertempto | pertemptor |
| 2. Person Singular | pertemptas | pertemptare, pertemptaris |
| 3. Person Singular | pertemptat | pertemptatur |
| 1. Person Plural | pertemptamus | pertemptamur |
| 2. Person Plural | pertemptatis | pertemptamini |
| 3. Person Plural | pertemptant | pertemptantur |
Imperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | pertemptabam | pertemptabar |
| 2. Person Singular | pertemptabas | pertemptabare, pertemptabaris |
| 3. Person Singular | pertemptabat | pertemptabatur |
| 1. Person Plural | pertemptabamus | pertemptabamur |
| 2. Person Plural | pertemptabatis | pertemptabamini |
| 3. Person Plural | pertemptabant | pertemptabantur |
Futur I (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | pertemptabo | pertemptabor |
| 2. Person Singular | pertemptabis | pertemptabere, pertemptaberis |
| 3. Person Singular | pertemptabit | pertemptabitur |
| 1. Person Plural | pertemptabimus | pertemptabimur |
| 2. Person Plural | pertemptabitis | pertemptabimini |
| 3. Person Plural | pertemptabunt | pertemptabuntur |
Perfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | pertemptavi | — |
| 2. Person Singular | pertemptavisti | — |
| 3. Person Singular | pertemptavit | — |
| 1. Person Plural | pertemptavimus | — |
| 2. Person Plural | pertemptavistis | — |
| 3. Person Plural | pertemptare, pertemptavere, pertemptaverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | pertemptaveram | — |
| 2. Person Singular | pertemptaveras | — |
| 3. Person Singular | pertemptaverat | — |
| 1. Person Plural | pertemptaveramus | — |
| 2. Person Plural | pertemptaveratis | — |
| 3. Person Plural | pertemptaverant | — |
Futur II (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | pertemptavero | — |
| 2. Person Singular | pertemptaris, pertemptaveris | — |
| 3. Person Singular | pertemptaverit | — |
| 1. Person Plural | pertemptaverimus | — |
| 2. Person Plural | pertemptaveritis | — |
| 3. Person Plural | pertemptaverint | — |
Präsens (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | pertemptem | pertempter |
| 2. Person Singular | pertemptes | pertemptere, pertempteris |
| 3. Person Singular | pertemptet | pertemptetur |
| 1. Person Plural | pertemptemus | pertemptemur |
| 2. Person Plural | pertemptetis | pertemptemini |
| 3. Person Plural | pertemptent | pertemptentur |
Imperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | pertemptarem | pertemptarer |
| 2. Person Singular | pertemptares | pertemptarere, pertemptareris |
| 3. Person Singular | pertemptaret | pertemptaretur |
| 1. Person Plural | pertemptaremus | pertemptaremur |
| 2. Person Plural | pertemptaretis | pertemptaremini |
| 3. Person Plural | pertemptarent | pertemptarentur |
Perfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | pertemptaverim | — |
| 2. Person Singular | pertemptaris, pertemptaveris | — |
| 3. Person Singular | pertemptaverit | — |
| 1. Person Plural | pertemptaverimus | — |
| 2. Person Plural | pertemptaveritis | — |
| 3. Person Plural | pertemptaverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | pertemptavissem | — |
| 2. Person Singular | pertemptavisses | — |
| 3. Person Singular | pertemptasset, pertemptavisset | — |
| 1. Person Plural | pertemptavissemus | — |
| 2. Person Plural | pertemptavissetis | — |
| 3. Person Plural | pertemptavissent | — |
Imperativ I| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | pertempta | pertemptare |
| 3. Person Singular | — | — |
| 2. Person Plural | pertemptate | pertemptamini |
| 3. Person Plural | — | — |
Imperativ II| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | pertemptato | pertemptator |
| 3. Person Singular | pertemptato | pertemptator |
| 2. Person Plural | pertemptatote | — |
| 3. Person Plural | pertemptanto | pertemptantor |
PPP| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | pertemptata, pertemptatum, pertemptatus | pertemptata, pertemptatae, pertemptati |
| Genitiv | pertemptatae, pertemptati | pertemptatarum, pertemptatorum |
| Dativ | pertemptatae, pertemptato | pertemptatis |
| Akkusativ | pertemptatum, pertemptatam | pertemptata, pertemptatas, pertemptatos |
| Ablativ | pertemptata, pertemptato | pertemptatis |
| Vokativ | pertemptata, pertemptatum, pertemptate | pertemptata, pertemptatae, pertemptati |
PPA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | pertemptans | pertemptantes, pertemptantia |
| Genitiv | pertemptantis | pertemptantium, pertemptantum |
| Dativ | pertemptanti | pertemptantibus |
| Akkusativ | pertemptans, pertemptantem | pertemptantes, pertemptantia |
| Ablativ | pertemptante, pertemptanti | pertemptantibus |
| Vokativ | pertemptans | pertemptantes, pertemptantia |
PFA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | pertemptatura, pertemptaturum, pertemptaturus | pertemptatura, pertemptaturae, pertemptaturi |
| Genitiv | pertemptaturae, pertemptaturi | pertemptaturarum, pertemptaturorum |
| Dativ | pertemptaturae, pertemptaturo | pertemptaturis |
| Akkusativ | pertemptaturam, pertemptaturum | pertemptatura, pertemptaturas, pertemptaturos |
| Ablativ | pertemptatura, pertemptaturo | pertemptaturis |
| Vokativ | pertemptatura, pertemptature, pertemptaturum | pertemptatura, pertemptaturae, pertemptaturi |
Gerundivum| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | pertemptanda, pertemptandum, pertemptandus | pertemptanda, pertemptandae, pertemptandi |
| Genitiv | pertemptandae, pertemptandi | pertemptandarum, pertemptandorum |
| Dativ | pertemptando, pertemptandae | pertemptandis |
| Akkusativ | pertemptandam, pertemptandum | pertemptandos, pertemptanda, pertemptandas |
| Ablativ | pertemptando, pertemptanda | pertemptandis |
| Vokativ | pertemptanda, pertemptande, pertemptandum | pertemptanda, pertemptandae, pertemptandi |
152 (229) Formen für „pertemptare“