Wörterbuch für Latein-Deutsch und Deutsch-Latein

Formentabelle zu „oppetere“

Verb

Präsens (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppeto	oppetor
2. Person Singular	oppetis	oppetere, oppeteris
3. Person Singular	oppetit	oppetitur
1. Person Plural	oppetimus	oppetimur
2. Person Plural	oppetitis	oppetimini
3. Person Plural	oppetunt	oppetuntur

Imperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppetebam	oppetebar
2. Person Singular	oppetebas	oppetebare, oppetebaris
3. Person Singular	oppetebat	oppetebatur
1. Person Plural	oppetebamus	oppetebamur
2. Person Plural	oppetebatis	oppetebamini
3. Person Plural	oppetebant	oppetebantur

Futur I (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppetam	oppetar
2. Person Singular	oppetes	oppetere, oppeteris
3. Person Singular	oppetet	oppetetur
1. Person Plural	oppetemus	oppetemur
2. Person Plural	oppetetis	oppetemini
3. Person Plural	oppetent	oppetentur

Perfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppetivi	—
2. Person Singular	oppetivisti	—
3. Person Singular	oppetiit, oppetivit	—
1. Person Plural	oppetivimus	—
2. Person Plural	oppetivistis	—
3. Person Plural	oppetiverunt, oppetiere, oppetivere	—

Plusquamperfekt (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppetiveram	—
2. Person Singular	oppetiveras	—
3. Person Singular	oppetiverat	—
1. Person Plural	oppetiveramus	—
2. Person Plural	oppetiveratis	—
3. Person Plural	oppetiverant	—

Futur II (Indikativ)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppetivero	—
2. Person Singular	oppetiveris	—
3. Person Singular	oppetiverit	—
1. Person Plural	oppetiverimus	—
2. Person Plural	oppetiveritis	—
3. Person Plural	oppetiverint	—

Präsens (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppetam	oppetar
2. Person Singular	oppetas	oppetare, oppetaris
3. Person Singular	oppetat	oppetatur
1. Person Plural	oppetamus	oppetamur
2. Person Plural	oppetatis	oppetamini
3. Person Plural	oppetant	oppetantur

Imperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppeterem	oppeterer
2. Person Singular	oppeteres	oppeterere, oppetereris
3. Person Singular	oppeteret	oppeteretur
1. Person Plural	oppeteremus	oppeteremur
2. Person Plural	oppeteretis	oppeteremini
3. Person Plural	oppeterent	oppeterentur

Perfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppetiverim	—
2. Person Singular	oppetiveris	—
3. Person Singular	oppetiverit	—
1. Person Plural	oppetiverimus	—
2. Person Plural	oppetiveritis	—
3. Person Plural	oppetiverint	—

Plusquamperfekt (Konjunktiv)
	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	oppetivissem	—
2. Person Singular	oppetivisses	—
3. Person Singular	oppetisset, oppetivisset	—
1. Person Plural	oppetivissemus	—
2. Person Plural	oppetivissetis	—
3. Person Plural	oppetissent, oppetivissent	—

Infinitiv
	Präsens	Perfekt
Aktiv	oppetere	oppetisse, oppetiisse, oppetivisse
Passiv	oppeti, oppetier	—

Imperativ I
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	oppete	oppetere
3. Person Singular	—	—
2. Person Plural	oppetite	oppetimini
3. Person Plural	—	—

Imperativ II
	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	oppetito	oppetitor
3. Person Singular	oppetito	oppetitor
2. Person Plural	oppetitote	—
3. Person Plural	oppetunto	oppetuntor

PPP
	Singular	Plural
Nominativ	oppetita, oppetitum, oppetitus	oppetita, oppetitae, oppetiti
Genitiv	oppetitae, oppetiti	oppetitarum, oppetitorum
Dativ	oppetitae, oppetito	oppetitis
Akkusativ	oppetitam, oppetitum	oppetita, oppetitas, oppetitos
Ablativ	oppetita, oppetito	oppetitis
Vokativ	oppetita, oppetite, oppetitum	oppetita, oppetitae, oppetiti

PPA
	Singular	Plural
Nominativ	oppetens	oppetentes, oppetentia
Genitiv	oppetentis	oppetentium, oppetentum
Dativ	oppetenti	oppetentibus
Akkusativ	oppetens, oppetentem	oppetentes, oppetentia
Ablativ	oppetente, oppetenti	oppetentibus
Vokativ	oppetens	oppetentes, oppetentia

PFA
	Singular	Plural
Nominativ	oppetitura, oppetiturum, oppetiturus	oppetitura, oppetiturae, oppetituri
Genitiv	oppetiturae, oppetituri	oppetiturarum, oppetiturorum
Dativ	oppetiturae, oppetituro	oppetituris
Akkusativ	oppetituram, oppetiturum	oppetitura, oppetituras, oppetituros
Ablativ	oppetitura, oppetituro	oppetituris
Vokativ	oppetitura, oppetiture, oppetiturum	oppetitura, oppetiturae, oppetituri

Gerundivum
	Singular	Plural
Nominativ	oppetenda, oppetendum, oppetendus, oppetunda, oppetundum, oppetundus	oppetenda, oppetendae, oppetendi, oppetunda, oppetundae, oppetundi
Genitiv	oppetendae, oppetendi, oppetundae, oppetundi	oppetendarum, oppetendorum, oppetundarum, oppetundorum
Dativ	oppetendae, oppetendo, oppetundae, oppetundo	oppetendis, oppetundis
Akkusativ	oppetendam, oppetendum, oppetundam, oppetundum	oppetenda, oppetendas, oppetendos, oppetunda, oppetundas, oppetundos
Ablativ	oppetenda, oppetendo, oppetunda, oppetundo	oppetendis, oppetundis
Vokativ	oppetenda, oppetende, oppetendum, oppetunda, oppetunde, oppetundum	oppetenda, oppetendae, oppetendi, oppetunda, oppetundae, oppetundi

152 (263) Formen für „oppetere“

Wortschatz · Textstellen · Datenschutz · Impressum