Formentabelle zu „innare“
Verb
Präsens (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | innodato, innobiles, innotitiam, inno, innocense, innocusos, innodari, aninno | innor |
| 2. Person Singular | innas | innare, innaris |
| 3. Person Singular | innat | innatur |
| 1. Person Plural | innamus | innamur |
| 2. Person Plural | innatis | innamini |
| 3. Person Plural | innant | innantur |
Imperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | innabam | innabar |
| 2. Person Singular | innabas | innabare, innabaris |
| 3. Person Singular | innabat | innabatur |
| 1. Person Plural | innabamus | innabamur |
| 2. Person Plural | innabatis | innabamini |
| 3. Person Plural | innabant | innabantur |
Futur I (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | innabo | innabor |
| 2. Person Singular | innabis | innabere, innaberis |
| 3. Person Singular | innabit | innabitur |
| 1. Person Plural | innabimus | innabimur |
| 2. Person Plural | innabitis | innabimini |
| 3. Person Plural | innabunt | innabuntur |
Perfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | innavi | — |
| 2. Person Singular | innavisti | — |
| 3. Person Singular | innavit | — |
| 1. Person Plural | innavimus | — |
| 2. Person Plural | innavistis | — |
| 3. Person Plural | innare, innavere, innaverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | innaveram | — |
| 2. Person Singular | innaveras | — |
| 3. Person Singular | innaverat | — |
| 1. Person Plural | innaveramus | — |
| 2. Person Plural | innaveratis | — |
| 3. Person Plural | innaverant | — |
Futur II (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | innavero | — |
| 2. Person Singular | innaris, innaveris | — |
| 3. Person Singular | innaverit | — |
| 1. Person Plural | innaverimus | — |
| 2. Person Plural | innaveritis | — |
| 3. Person Plural | innaverint | — |
Präsens (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | innem, neminnem | inner, spinner |
| 2. Person Singular | innes | innere, inneris |
| 3. Person Singular | innet | innetur |
| 1. Person Plural | innemus | innemur |
| 2. Person Plural | innetis | innemini |
| 3. Person Plural | innent | innentur |
Imperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | innarem | innarer |
| 2. Person Singular | innares | innarere, innareris |
| 3. Person Singular | innaret | innaretur |
| 1. Person Plural | innaremus | innaremur |
| 2. Person Plural | innaretis | innaremini |
| 3. Person Plural | innarent | innarentur |
Perfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | innaverim | — |
| 2. Person Singular | innaris, innaveris | — |
| 3. Person Singular | innaverit | — |
| 1. Person Plural | innaverimus | — |
| 2. Person Plural | innaveritis | — |
| 3. Person Plural | innaverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | innavissem | — |
| 2. Person Singular | innavisses | — |
| 3. Person Singular | innavisset | — |
| 1. Person Plural | innavissemus | — |
| 2. Person Plural | innavissetis | — |
| 3. Person Plural | innavissent | — |
Infinitiv| | Präsens | Perfekt |
|---|
| Aktiv | innare | innavisse |
| Passiv | innari, innarier | — |
Imperativ I| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | pluinna, corinna, inna | innare |
| 3. Person Singular | — | — |
| 2. Person Plural | innate | innamini |
| 3. Person Plural | — | — |
Imperativ II| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | innato | innator |
| 3. Person Singular | innato | innator |
| 2. Person Plural | innatote | — |
| 3. Person Plural | innanto | innantor |
PPP| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | innata, innatus, innatum, inatus | innata, innatae, innati |
| Genitiv | innatae, innati | innatarum, innatorum |
| Dativ | innatae, innato | innatis |
| Akkusativ | innatam, innatum | innata, innatas, innatos |
| Ablativ | innata, innato | innatis |
| Vokativ | innata, innatum, innate | innata, innatae, innati |
PPA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | innans | innantes, innantia |
| Genitiv | innantis | innantium, innantum |
| Dativ | innanti | innantibus |
| Akkusativ | innantem, innans | innantes, innantia |
| Ablativ | innante, innanti | innantibus |
| Vokativ | innans | innantes, innantia |
PFA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | innatura, innaturum, innaturus | innatura, innaturae, innaturi |
| Genitiv | innaturae, innaturi | innaturarum, innaturorum |
| Dativ | innaturae, innaturo | innaturis |
| Akkusativ | innaturam, innaturum | innatura, innaturas, innaturos |
| Ablativ | innatura, innaturo | innaturis |
| Vokativ | innatura, innature, innaturum | innatura, innaturae, innaturi |
Gerundivum| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | innanda, innandum, innandus | innanda, innandae, innandi |
| Genitiv | innandae, innandi | innandarum, innandorum |
| Dativ | innandae, innando | innandis |
| Akkusativ | innandam, innandum | innanda, innandas, innandos |
| Ablativ | innanda, innando | innandis |
| Vokativ | innanda, innande, innandum | innanda, innandae, innandi |
152 (246) Formen für „innare“
