Formentabelle zu „geminare“
Verb
Imperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | geminabam | geminabar |
| 2. Person Singular | geminabas | geminabare, geminabaris |
| 3. Person Singular | geminabat | geminabatur |
| 1. Person Plural | geminabamus | geminabamur |
| 2. Person Plural | geminabatis | geminabamini |
| 3. Person Plural | geminabant | geminabantur |
Futur I (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | geminabo | geminabor |
| 2. Person Singular | geminabis | geminabere, geminaberis |
| 3. Person Singular | geminabit | geminabitur |
| 1. Person Plural | geminabimus | geminabimur |
| 2. Person Plural | geminabitis | geminabimini |
| 3. Person Plural | geminabunt | geminabuntur |
Perfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | geminavi | — |
| 2. Person Singular | geminavisti | — |
| 3. Person Singular | geminavit | — |
| 1. Person Plural | geminavimus | — |
| 2. Person Plural | geminavistis | — |
| 3. Person Plural | geminare, geminavere, geminaverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | geminaveram | — |
| 2. Person Singular | geminaveras | — |
| 3. Person Singular | geminaverat | — |
| 1. Person Plural | geminaveramus | — |
| 2. Person Plural | geminaveratis | — |
| 3. Person Plural | geminaverant | — |
Futur II (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | geminavero | — |
| 2. Person Singular | geminaris, geminaveris | — |
| 3. Person Singular | geminaverit | — |
| 1. Person Plural | geminaverimus | — |
| 2. Person Plural | geminaveritis | — |
| 3. Person Plural | geminaverint | — |
Präsens (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | geminem | geminer |
| 2. Person Singular | gemines | geminere, gemineris |
| 3. Person Singular | geminet | geminetur |
| 1. Person Plural | geminemus | geminemur |
| 2. Person Plural | geminetis | geminemini |
| 3. Person Plural | geminent | geminentur |
Imperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | geminarem | geminarer |
| 2. Person Singular | geminares | geminarere, geminareris |
| 3. Person Singular | geminaret | geminaretur |
| 1. Person Plural | geminaremus | geminaremur |
| 2. Person Plural | geminaretis | geminaremini |
| 3. Person Plural | geminarent | geminarentur |
Perfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | geminaverim | — |
| 2. Person Singular | geminaris, geminaveris | — |
| 3. Person Singular | geminaverit | — |
| 1. Person Plural | geminaverimus | — |
| 2. Person Plural | geminaveritis | — |
| 3. Person Plural | geminaverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | geminavissem | — |
| 2. Person Singular | geminavisses | — |
| 3. Person Singular | geminavisset | — |
| 1. Person Plural | geminavissemus | — |
| 2. Person Plural | geminavissetis | — |
| 3. Person Plural | geminavissent | — |
Infinitiv| | Präsens | Perfekt |
|---|
| Aktiv | geminare | geminavisse |
| Passiv | geminari, geminarier | — |
Imperativ I| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | gemina | geminare |
| 3. Person Singular | — | — |
| 2. Person Plural | geminate | geminamini |
| 3. Person Plural | — | — |
Imperativ II| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | geminato | geminator |
| 3. Person Singular | geminato | geminator |
| 2. Person Plural | geminatote | — |
| 3. Person Plural | geminanto | geminantor |
PPP| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | geminata, geminatum, geminatus | geminata, geminatae, geminati |
| Genitiv | geminatae, geminati | geminatarum, geminatorum |
| Dativ | geminato, geminatae | geminatis |
| Akkusativ | geminatam, geminatum | geminata, geminatas, geminatos |
| Ablativ | geminato, geminata | geminatis |
| Vokativ | geminata, geminate, geminatum | geminata, geminatae, geminati |
PPA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | geminans | geminantes, geminantia |
| Genitiv | geminantis | geminantium, geminantum |
| Dativ | geminanti | geminantibus |
| Akkusativ | geminans, geminantem | geminantes, geminantia |
| Ablativ | geminante, geminanti | geminantibus |
| Vokativ | geminans | geminantes, geminantia |
PFA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | geminatura, geminaturum, geminaturus | geminatura, geminaturae, geminaturi |
| Genitiv | geminaturae, geminaturi | geminaturarum, geminaturorum |
| Dativ | geminaturae, geminaturo | geminaturis |
| Akkusativ | geminaturam, geminaturum | geminatura, geminaturas, geminaturos |
| Ablativ | geminatura, geminaturo | geminaturis |
| Vokativ | geminatura, geminature, geminaturum | geminatura, geminaturae, geminaturi |
Gerundivum| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | geminanda, geminandum, geminandus | geminanda, geminandae, geminandi |
| Genitiv | geminandae, geminandi | geminandarum, geminandorum |
| Dativ | geminandae, geminando | geminandis |
| Akkusativ | geminandam, geminandum | geminanda, geminandas, geminandos |
| Ablativ | geminanda, geminando | geminandis |
| Vokativ | geminanda, geminande, geminandum | geminanda, geminandae, geminandi |
Substantiv
156 (235) Formen für „geminare“
