Formentabelle zu „edissertare“
Verb
Präsens (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | edisserto | edissertor |
| 2. Person Singular | edissertas | edissertare, edissertaris |
| 3. Person Singular | edissertat | edissertatur |
| 1. Person Plural | edissertamus | edissertamur |
| 2. Person Plural | edissertatis | edissertamini |
| 3. Person Plural | edissertant | edissertantur |
Imperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | edissertabam | edissertabar |
| 2. Person Singular | edissertabas | edissertabare, edissertabaris |
| 3. Person Singular | edissertabat | edissertabatur |
| 1. Person Plural | edissertabamus | edissertabamur |
| 2. Person Plural | edissertabatis | edissertabamini |
| 3. Person Plural | edissertabant | edissertabantur |
Futur I (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | edissertabo | edissertabor |
| 2. Person Singular | edissertabis | edissertabere, edissertaberis |
| 3. Person Singular | edissertabit | edissertabitur |
| 1. Person Plural | edissertabimus | edissertabimur |
| 2. Person Plural | edissertabitis | edissertabimini |
| 3. Person Plural | edissertabunt | edissertabuntur |
Perfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | edissertavi | — |
| 2. Person Singular | edissertavisti | — |
| 3. Person Singular | edissertavit | — |
| 1. Person Plural | edissertavimus | — |
| 2. Person Plural | edissertavistis | — |
| 3. Person Plural | edissertare, edissertavere, edissertaverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | edissertaveram | — |
| 2. Person Singular | edissertaveras | — |
| 3. Person Singular | edissertaverat | — |
| 1. Person Plural | edissertaveramus | — |
| 2. Person Plural | edissertaveratis | — |
| 3. Person Plural | edissertaverant | — |
Futur II (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | edissertavero | — |
| 2. Person Singular | edissertaris, edissertaveris | — |
| 3. Person Singular | edissertaverit | — |
| 1. Person Plural | edissertaverimus | — |
| 2. Person Plural | edissertaveritis | — |
| 3. Person Plural | edissertaverint | — |
Präsens (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | edissertem | edisserter |
| 2. Person Singular | edissertes | edissertere, edisserteris |
| 3. Person Singular | edissertet | edissertetur |
| 1. Person Plural | edissertemus | edissertemur |
| 2. Person Plural | edissertetis | edissertemini |
| 3. Person Plural | edissertent | edissertentur |
Imperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | edissertarem | edissertarer |
| 2. Person Singular | edissertares | edissertarere, edissertareris |
| 3. Person Singular | edissertaret | edissertaretur |
| 1. Person Plural | edissertaremus | edissertaremur |
| 2. Person Plural | edissertaretis | edissertaremini |
| 3. Person Plural | edissertarent | edissertarentur |
Perfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | edissertaverim | — |
| 2. Person Singular | edissertaris, edissertaveris | — |
| 3. Person Singular | edissertaverit | — |
| 1. Person Plural | edissertaverimus | — |
| 2. Person Plural | edissertaveritis | — |
| 3. Person Plural | edissertaverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | edissertavissem | — |
| 2. Person Singular | edissertavisses | — |
| 3. Person Singular | edissertavisset | — |
| 1. Person Plural | edissertavissemus | — |
| 2. Person Plural | edissertavissetis | — |
| 3. Person Plural | edissertavissent | — |
Infinitiv| | Präsens | Perfekt |
|---|
| Aktiv | edissertare | edissertavisse |
| Passiv | edissertari, edissertarier | — |
Imperativ I| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | edisserta | edissertare |
| 3. Person Singular | — | — |
| 2. Person Plural | edissertate | edissertamini |
| 3. Person Plural | — | — |
Imperativ II| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | edissertato | edissertator |
| 3. Person Singular | edissertato | edissertator |
| 2. Person Plural | edissertatote | — |
| 3. Person Plural | edissertanto | edissertantor |
PPP| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | edissertata, edissertatum, edissertatus | edissertata, edissertatae, edissertati |
| Genitiv | edissertatae, edissertati | edissertatarum, edissertatorum |
| Dativ | edissertatae, edissertato | edissertatis |
| Akkusativ | edissertatam, edissertatum | edissertata, edissertatas, edissertatos |
| Ablativ | edissertata, edissertato | edissertatis |
| Vokativ | edissertata, edissertate, edissertatum | edissertata, edissertatae, edissertati |
PPA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | edissertans | edissertantes, edissertantia |
| Genitiv | edissertantis | edissertantium, edissertantum |
| Dativ | edissertanti | edissertantibus |
| Akkusativ | edissertans, edissertantem | edissertantes, edissertantia |
| Ablativ | edissertante, edissertanti | edissertantibus |
| Vokativ | edissertans | edissertantes, edissertantia |
PFA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | edissertatura, edissertaturum, edissertaturus | edissertatura, edissertaturae, edissertaturi |
| Genitiv | edissertaturae, edissertaturi | edissertaturarum, edissertaturorum |
| Dativ | edissertaturae, edissertaturo | edissertaturis |
| Akkusativ | edissertaturam, edissertaturum | edissertatura, edissertaturas, edissertaturos |
| Ablativ | edissertatura, edissertaturo | edissertaturis |
| Vokativ | edissertatura, edissertature, edissertaturum | edissertatura, edissertaturae, edissertaturi |
Gerundivum| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | edissertanda, edissertandum, edissertandus | edissertanda, edissertandae, edissertandi |
| Genitiv | edissertandae, edissertandi | edissertandarum, edissertandorum |
| Dativ | edissertando, edissertandae | edissertandis |
| Akkusativ | edissertandam, edissertandum | edissertanda, edissertandas, edissertandos |
| Ablativ | edissertando, edissertanda | edissertandis |
| Vokativ | edissertanda, edissertande, edissertandum | edissertanda, edissertandae, edissertandi |
152 (228) Formen für „edissertare“
