Formentabelle zu „deturbare“
Verb
Präsens (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | deturbo | deturbor |
| 2. Person Singular | deturbas | deturbare, deturbaris |
| 3. Person Singular | deturbat | deturbatur |
| 1. Person Plural | deturbamus | deturbamur |
| 2. Person Plural | deturbatis | deturbamini |
| 3. Person Plural | deturbant | deturbantur |
Imperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | deturbabam | deturbabar |
| 2. Person Singular | deturbabas | deturbabare, deturbabaris |
| 3. Person Singular | deturbabat | deturbabatur |
| 1. Person Plural | deturbabamus | deturbabamur |
| 2. Person Plural | deturbabatis | deturbabamini |
| 3. Person Plural | deturbabant | deturbabantur |
Futur I (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | deturbabo | deturbabor |
| 2. Person Singular | deturbabis | deturbabere, deturbaberis |
| 3. Person Singular | deturbabit | deturbabitur |
| 1. Person Plural | deturbabimus | deturbabimur |
| 2. Person Plural | deturbabitis | deturbabimini |
| 3. Person Plural | deturbabunt | deturbabuntur |
Perfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | deturbavi | — |
| 2. Person Singular | deturbavisti | — |
| 3. Person Singular | deturbavit | — |
| 1. Person Plural | deturbavimus | — |
| 2. Person Plural | deturbavistis | — |
| 3. Person Plural | deturbarunt, deturbare, deturbavere, deturbaverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | deturbaveram | — |
| 2. Person Singular | deturbaveras | — |
| 3. Person Singular | deturbaverat | — |
| 1. Person Plural | deturbaveramus | — |
| 2. Person Plural | deturbaveratis | — |
| 3. Person Plural | deturbaverant | — |
Futur II (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | deturbavero | — |
| 2. Person Singular | deturbaris, deturbaveris | — |
| 3. Person Singular | deturbarit, deturbaverit | — |
| 1. Person Plural | deturbaverimus | — |
| 2. Person Plural | deturbaveritis | — |
| 3. Person Plural | deturbaverint | — |
Präsens (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | deturbem | deturber |
| 2. Person Singular | deturbes | deturbere, deturberis |
| 3. Person Singular | deturbet | deturbetur |
| 1. Person Plural | deturbemus | deturbemur |
| 2. Person Plural | deturbetis | deturbemini |
| 3. Person Plural | deturbent | deturbentur |
Imperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | deturbarem | deturbarer |
| 2. Person Singular | deturbares | deturbarere, deturbareris |
| 3. Person Singular | deturbaret | deturbaretur |
| 1. Person Plural | deturbaremus | deturbaremur |
| 2. Person Plural | deturbaretis | deturbaremini |
| 3. Person Plural | deturbarent | deturbarentur |
Perfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | deturbaverim | — |
| 2. Person Singular | deturbaris, deturbaveris | — |
| 3. Person Singular | deturbarit, deturbaverit | — |
| 1. Person Plural | deturbaverimus | — |
| 2. Person Plural | deturbaveritis | — |
| 3. Person Plural | deturbaverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | deturbavissem | — |
| 2. Person Singular | deturbavisses | — |
| 3. Person Singular | deturbavisset | — |
| 1. Person Plural | deturbavissemus | — |
| 2. Person Plural | deturbavissetis | — |
| 3. Person Plural | deturbavissent | — |
Imperativ I| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | deturba | deturbare |
| 3. Person Singular | — | — |
| 2. Person Plural | deturbate | deturbamini |
| 3. Person Plural | — | — |
Imperativ II| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | deturbato, deturbatoreis | deturbator |
| 3. Person Singular | deturbato, deturbatoreis | deturbator |
| 2. Person Plural | deturbatote | — |
| 3. Person Plural | deturbanto | deturbantor |
PPP| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | deturbatum, deturbata, deturbatus | deturbati, deturbata, deturbatae |
| Genitiv | deturbati, deturbatae | deturbatarum, deturbatorum |
| Dativ | deturbatae, deturbato, deturbatoreis | deturbatis |
| Akkusativ | deturbatum, deturbatam | deturbata, deturbatas, deturbatos |
| Ablativ | deturbata, deturbato, deturbatoreis | deturbatis |
| Vokativ | deturbatum, deturbata, deturbate | deturbati, deturbata, deturbatae |
PPA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | deturbans | deturbantes, deturbantia |
| Genitiv | deturbantis | deturbantium, deturbantum |
| Dativ | deturbanti | deturbantibus |
| Akkusativ | deturbans, deturbantem | deturbantes, deturbantia |
| Ablativ | deturbante, deturbanti | deturbantibus |
| Vokativ | deturbans | deturbantes, deturbantia |
PFA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | deturbatura, deturbaturum, deturbaturus | deturbatura, deturbaturae, deturbaturi |
| Genitiv | deturbaturae, deturbaturi | deturbaturarum, deturbaturorum |
| Dativ | deturbaturae, deturbaturo | deturbaturis |
| Akkusativ | deturbaturam, deturbaturum | deturbatura, deturbaturas, deturbaturos |
| Ablativ | deturbatura, deturbaturo | deturbaturis |
| Vokativ | deturbatura, deturbature, deturbaturum | deturbatura, deturbaturae, deturbaturi |
Gerundivum| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | deturbanda, deturbandum, deturbandus | deturbanda, deturbandae, deturbandi |
| Genitiv | deturbandae, deturbandi | deturbandarum, deturbandorum |
| Dativ | deturbandae, deturbando | deturbandis |
| Akkusativ | deturbandam, deturbandum | deturbanda, deturbandas, deturbandos |
| Ablativ | deturbanda, deturbando | deturbandis |
| Vokativ | deturbanda, deturbande, deturbandum | deturbanda, deturbandae, deturbandi |
152 (240) Formen für „deturbare“
