Formentabelle zu „desultare“

Verb

Warning: Division by zero in /srv/data/web/vhosts/www.latein.me/htdocs/formTable.php on line 463

Präsens (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	desulto, desultoreis	desultor
2. Person Singular	desultas	desultare, desultaris
3. Person Singular	desultat	desultatur
1. Person Plural	desultamus	desultamur
2. Person Plural	desultatis	desultamini
3. Person Plural	desultant	desultantur

Imperfekt (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	desultabam	desultabar
2. Person Singular	desultabas	desultabare, desultabaris
3. Person Singular	desultabat	desultabatur
1. Person Plural	desultabamus	desultabamur
2. Person Plural	desultabatis	desultabamini
3. Person Plural	desultabant	desultabantur

Futur I (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	desultabo	desultabor
2. Person Singular	desultabis	desultabere, desultaberis
3. Person Singular	desultabit	desultabitur
1. Person Plural	desultabimus	desultabimur
2. Person Plural	desultabitis	desultabimini
3. Person Plural	desultabunt	desultabuntur

Perfekt (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	desultavi	—
2. Person Singular	desultavisti	—
3. Person Singular	desultavit	—
1. Person Plural	desultavimus	—
2. Person Plural	desultavistis	—
3. Person Plural	desultare, desultavere, desultaverunt	—

Plusquamperfekt (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	desultaveram	—
2. Person Singular	desultaveras	—
3. Person Singular	desultaverat	—
1. Person Plural	desultaveramus	—
2. Person Plural	desultaveratis	—
3. Person Plural	desultaverant	—

Futur II (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	desultavero	—
2. Person Singular	desultaris, desultaveris	—
3. Person Singular	desultaverit	—
1. Person Plural	desultaverimus	—
2. Person Plural	desultaveritis	—
3. Person Plural	desultaverint	—

Präsens (Konjunktiv)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	desultem	desulter
2. Person Singular	desultes	desultere, desulteris
3. Person Singular	desultet	desultetur
1. Person Plural	desultemus	desultemur
2. Person Plural	desultetis	desultemini
3. Person Plural	desultent	desultentur

Imperfekt (Konjunktiv)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	desultarem	desultarer
2. Person Singular	desultares	desultarere, desultareris
3. Person Singular	desultaret	desultaretur
1. Person Plural	desultaremus	desultaremur
2. Person Plural	desultaretis	desultaremini
3. Person Plural	desultarent	desultarentur

Perfekt (Konjunktiv)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	desultaverim	—
2. Person Singular	desultaris, desultaveris	—
3. Person Singular	desultaverit	—
1. Person Plural	desultaverimus	—
2. Person Plural	desultaveritis	—
3. Person Plural	desultaverint	—

Plusquamperfekt (Konjunktiv)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	desultavissem	—
2. Person Singular	desultavisses	—
3. Person Singular	desultavisset	—
1. Person Plural	desultavissemus	—
2. Person Plural	desultavissetis	—
3. Person Plural	desultavissent	—

Infinitiv

	Präsens	Perfekt
Aktiv	desultare	desultavisse
Passiv	desultari, desultarier	—

Imperativ I

	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	desulta	desultare
3. Person Singular	—	—
2. Person Plural	desultate	desultamini
3. Person Plural	—	—

Imperativ II

	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	desultato	desultator
3. Person Singular	desultato	desultator
2. Person Plural	desultatote	—
3. Person Plural	desultanto	desultantor

PPP

	Singular	Plural
Nominativ	desultata, desultatum, desultatus	desultata, desultatae, desultati
Genitiv	desultatae, desultati	desultatarum, desultatorum
Dativ	desultatae, desultato	desultatis
Akkusativ	desultatam, desultatum	desultata, desultatas, desultatos
Ablativ	desultata, desultato	desultatis
Vokativ	desultata, desultate, desultatum	desultata, desultatae, desultati

PPA

	Singular	Plural
Nominativ	desultans	desultantes, desultantia
Genitiv	desultantis	desultantium, desultantum
Dativ	desultanti	desultantibus
Akkusativ	desultans, desultantem	desultantes, desultantia
Ablativ	desultante, desultanti	desultantibus
Vokativ	desultans	desultantes, desultantia

PFA

	Singular	Plural
Nominativ	desultatura, desultaturum, desultaturus	desultatura, desultaturae, desultaturi
Genitiv	desultaturae, desultaturi	desultaturarum, desultaturorum
Dativ	desultaturae, desultaturo	desultaturis
Akkusativ	desultaturam, desultaturum	desultatura, desultaturas, desultaturos
Ablativ	desultatura, desultaturo	desultaturis
Vokativ	desultatura, desultature, desultaturum	desultatura, desultaturae, desultaturi

Gerundivum

	Singular	Plural
Nominativ	desultanda, desultandum, desultandus	desultanda, desultandae, desultandi
Genitiv	desultandae, desultandi	desultandarum, desultandorum
Dativ	desultandae, desultando	desultandis
Akkusativ	desultandam, desultandum	desultanda, desultandas, desultandos
Ablativ	desultanda, desultando	desultandis
Vokativ	desultanda, desultande, desultandum	desultanda, desultandae, desultandi

152 (229) Formen für „desultare“