Formentabelle zu „depulsare“
Verb
Präsens (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | depulso, depulsoreis | depulsor |
| 2. Person Singular | depulsas | depulsare, depulsaris |
| 3. Person Singular | depulsat | depulsatur |
| 1. Person Plural | depulsamus | depulsamur |
| 2. Person Plural | depulsatis | depulsamini |
| 3. Person Plural | depulsant | depulsantur |
Imperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | depulsabam | depulsabar |
| 2. Person Singular | depulsabas | depulsabare, depulsabaris |
| 3. Person Singular | depulsabat | depulsabatur |
| 1. Person Plural | depulsabamus | depulsabamur |
| 2. Person Plural | depulsabatis | depulsabamini |
| 3. Person Plural | depulsabant | depulsabantur |
Futur I (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | depulsabo | depulsabor |
| 2. Person Singular | depulsabis | depulsabere, depulsaberis |
| 3. Person Singular | depulsabit | depulsabitur |
| 1. Person Plural | depulsabimus | depulsabimur |
| 2. Person Plural | depulsabitis | depulsabimini |
| 3. Person Plural | depulsabunt | depulsabuntur |
Perfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | depulsavi | — |
| 2. Person Singular | depulsavisti | — |
| 3. Person Singular | depulsavit | — |
| 1. Person Plural | depulsavimus | — |
| 2. Person Plural | depulsavistis | — |
| 3. Person Plural | depulsare, depulsavere, depulsaverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | depulsaveram | — |
| 2. Person Singular | depulsaveras | — |
| 3. Person Singular | depulsaverat | — |
| 1. Person Plural | depulsaveramus | — |
| 2. Person Plural | depulsaveratis | — |
| 3. Person Plural | depulsaverant | — |
Futur II (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | depulsavero | — |
| 2. Person Singular | depulsaris, depulsaveris | — |
| 3. Person Singular | depulsaverit | — |
| 1. Person Plural | depulsaverimus | — |
| 2. Person Plural | depulsaveritis | — |
| 3. Person Plural | depulsaverint | — |
Präsens (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | depulsem | depulser |
| 2. Person Singular | depulses | depulsere, depulseris |
| 3. Person Singular | depulset | depulsetur |
| 1. Person Plural | depulsemus | depulsemur |
| 2. Person Plural | depulsetis | depulsemini |
| 3. Person Plural | depulsent | depulsentur |
Imperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | depulsarem | depulsarer |
| 2. Person Singular | depulsares | depulsarere, depulsareris |
| 3. Person Singular | depulsaret | depulsaretur |
| 1. Person Plural | depulsaremus | depulsaremur |
| 2. Person Plural | depulsaretis | depulsaremini |
| 3. Person Plural | depulsarent | depulsarentur |
Perfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | depulsaverim | — |
| 2. Person Singular | depulsaris, depulsaveris | — |
| 3. Person Singular | depulsaverit | — |
| 1. Person Plural | depulsaverimus | — |
| 2. Person Plural | depulsaveritis | — |
| 3. Person Plural | depulsaverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | depulsavissem | — |
| 2. Person Singular | depulsavisses | — |
| 3. Person Singular | depulsavisset | — |
| 1. Person Plural | depulsavissemus | — |
| 2. Person Plural | depulsavissetis | — |
| 3. Person Plural | depulsavissent | — |
Infinitiv| | Präsens | Perfekt |
|---|
| Aktiv | depulsare | depulsavisse |
| Passiv | depulsari, depulsarier | — |
Imperativ I| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | depulsa | depulsare |
| 3. Person Singular | — | — |
| 2. Person Plural | depulsate | depulsamini |
| 3. Person Plural | — | — |
Imperativ II| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | depulsato | depulsator |
| 3. Person Singular | depulsato | depulsator |
| 2. Person Plural | depulsatote | — |
| 3. Person Plural | depulsanto | depulsantor |
PPP| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | depulsata, depulsatum, depulsatus | depulsata, depulsatae, depulsati |
| Genitiv | depulsatae, depulsati | depulsatarum, depulsatorum |
| Dativ | depulsatae, depulsato | depulsatis |
| Akkusativ | depulsatam, depulsatum | depulsata, depulsatas, depulsatos |
| Ablativ | depulsata, depulsato | depulsatis |
| Vokativ | depulsata, depulsate, depulsatum | depulsata, depulsatae, depulsati |
PPA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | depulsans | depulsantes, depulsantia |
| Genitiv | depulsantis | depulsantium, depulsantum |
| Dativ | depulsanti | depulsantibus |
| Akkusativ | depulsans, depulsantem | depulsantes, depulsantia |
| Ablativ | depulsante, depulsanti | depulsantibus |
| Vokativ | depulsans | depulsantes, depulsantia |
PFA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | depulsatura, depulsaturum, depulsaturus | depulsatura, depulsaturae, depulsaturi |
| Genitiv | depulsaturae, depulsaturi | depulsaturarum, depulsaturorum |
| Dativ | depulsaturae, depulsaturo | depulsaturis |
| Akkusativ | depulsaturam, depulsaturum | depulsatura, depulsaturas, depulsaturos |
| Ablativ | depulsatura, depulsaturo | depulsaturis |
| Vokativ | depulsatura, depulsature, depulsaturum | depulsatura, depulsaturae, depulsaturi |
Gerundivum| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | depulsanda, depulsandum, depulsandus | depulsanda, depulsandae, depulsandi |
| Genitiv | depulsandae, depulsandi | depulsandarum, depulsandorum |
| Dativ | depulsandae, depulsando | depulsandis |
| Akkusativ | depulsandam, depulsandum | depulsanda, depulsandas, depulsandos |
| Ablativ | depulsanda, depulsando | depulsandis |
| Vokativ | depulsanda, depulsande, depulsandum | depulsanda, depulsandae, depulsandi |
152 (229) Formen für „depulsare“
