Formentabelle zu „deplantare“

Verb

Warning: Division by zero in /srv/data/web/vhosts/www.latein.me/htdocs/formTable.php on line 463

Präsens (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplanto	deplantor
2. Person Singular	deplantas	deplantare, deplantaris
3. Person Singular	deplantat	deplantatur
1. Person Plural	deplantamus	deplantamur
2. Person Plural	deplantatis	deplantamini
3. Person Plural	deplantant	deplantantur

Imperfekt (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantabam	deplantabar
2. Person Singular	deplantabas	deplantabare, deplantabaris
3. Person Singular	deplantabat	deplantabatur
1. Person Plural	deplantabamus	deplantabamur
2. Person Plural	deplantabatis	deplantabamini
3. Person Plural	deplantabant	deplantabantur

Futur I (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantabo	deplantabor
2. Person Singular	deplantabis	deplantabere, deplantaberis
3. Person Singular	deplantabit	deplantabitur
1. Person Plural	deplantabimus	deplantabimur
2. Person Plural	deplantabitis	deplantabimini
3. Person Plural	deplantabunt	deplantabuntur

Perfekt (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantavi	—
2. Person Singular	deplantavisti	—
3. Person Singular	deplantavit	—
1. Person Plural	deplantavimus	—
2. Person Plural	deplantavistis	—
3. Person Plural	deplantare, deplantavere, deplantaverunt	—

Plusquamperfekt (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantaveram	—
2. Person Singular	deplantaveras	—
3. Person Singular	deplantaverat	—
1. Person Plural	deplantaveramus	—
2. Person Plural	deplantaveratis	—
3. Person Plural	deplantaverant	—

Futur II (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantavero	—
2. Person Singular	deplantaris, deplantaveris	—
3. Person Singular	deplantaverit	—
1. Person Plural	deplantaverimus	—
2. Person Plural	deplantaveritis	—
3. Person Plural	deplantaverint	—

Präsens (Konjunktiv)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantem	deplanter
2. Person Singular	deplantes	deplantere, deplanteris
3. Person Singular	deplantet	deplantetur
1. Person Plural	deplantemus	deplantemur
2. Person Plural	deplantetis	deplantemini
3. Person Plural	deplantent	deplantentur

Imperfekt (Konjunktiv)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantarem	deplantarer
2. Person Singular	deplantares	deplantarere, deplantareris
3. Person Singular	deplantaret	deplantaretur
1. Person Plural	deplantaremus	deplantaremur
2. Person Plural	deplantaretis	deplantaremini
3. Person Plural	deplantarent	deplantarentur

Perfekt (Konjunktiv)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantaverim	—
2. Person Singular	deplantaris, deplantaveris	—
3. Person Singular	deplantaverit	—
1. Person Plural	deplantaverimus	—
2. Person Plural	deplantaveritis	—
3. Person Plural	deplantaverint	—

Plusquamperfekt (Konjunktiv)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplantavissem	—
2. Person Singular	deplantavisses	—
3. Person Singular	deplantavisset	—
1. Person Plural	deplantavissemus	—
2. Person Plural	deplantavissetis	—
3. Person Plural	deplantavissent	—

Infinitiv

	Präsens	Perfekt
Aktiv	deplantare	deplantavisse
Passiv	deplantari, deplantarier	—

Imperativ I

	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	deplanta	deplantare
3. Person Singular	—	—
2. Person Plural	deplantate	deplantamini
3. Person Plural	—	—

Imperativ II

	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	deplantato	deplantator
3. Person Singular	deplantato	deplantator
2. Person Plural	deplantatote	—
3. Person Plural	deplantanto	deplantantor

PPP

	Singular	Plural
Nominativ	deplantata, deplantatum, deplantatus	deplantata, deplantatae, deplantati
Genitiv	deplantatae, deplantati	deplantatarum, deplantatorum
Dativ	deplantatae, deplantato	deplantatis
Akkusativ	deplantatam, deplantatum	deplantata, deplantatas, deplantatos
Ablativ	deplantata, deplantato	deplantatis
Vokativ	deplantata, deplantate, deplantatum	deplantata, deplantatae, deplantati

PPA

	Singular	Plural
Nominativ	deplantans	deplantantes, deplantantia
Genitiv	deplantantis	deplantantium, deplantantum
Dativ	deplantanti	deplantantibus
Akkusativ	deplantans, deplantantem	deplantantes, deplantantia
Ablativ	deplantante, deplantanti	deplantantibus
Vokativ	deplantans	deplantantes, deplantantia

PFA

	Singular	Plural
Nominativ	deplantatura, deplantaturum, deplantaturus	deplantatura, deplantaturae, deplantaturi
Genitiv	deplantaturae, deplantaturi	deplantaturarum, deplantaturorum
Dativ	deplantaturae, deplantaturo	deplantaturis
Akkusativ	deplantaturam, deplantaturum	deplantatura, deplantaturas, deplantaturos
Ablativ	deplantatura, deplantaturo	deplantaturis
Vokativ	deplantatura, deplantature, deplantaturum	deplantatura, deplantaturae, deplantaturi

Gerundivum

	Singular	Plural
Nominativ	deplantanda, deplantandum, deplantandus	deplantanda, deplantandae, deplantandi
Genitiv	deplantandae, deplantandi	deplantandarum, deplantandorum
Dativ	deplantandae, deplantando	deplantandis
Akkusativ	deplantandam, deplantandum	deplantanda, deplantandas, deplantandos
Ablativ	deplantanda, deplantando	deplantandis
Vokativ	deplantanda, deplantande, deplantandum	deplantanda, deplantandae, deplantandi

152 (228) Formen für „deplantare“