Formentabelle zu „deplanare“

Verb

Warning: Division by zero in /srv/data/web/vhosts/www.latein.me/htdocs/formTable.php on line 463

Präsens (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplano	deplanor
2. Person Singular	deplanas	deplanare, deplanaris
3. Person Singular	deplanat	deplanatur
1. Person Plural	deplanamus	deplanamur
2. Person Plural	deplanatis	deplanamini
3. Person Plural	deplanant	deplanantur

Imperfekt (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplanabam	deplanabar
2. Person Singular	deplanabas	deplanabare, deplanabaris
3. Person Singular	deplanabat	deplanabatur
1. Person Plural	deplanabamus	deplanabamur
2. Person Plural	deplanabatis	deplanabamini
3. Person Plural	deplanabant	deplanabantur

Futur I (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplanabo	deplanabor
2. Person Singular	deplanabis	deplanabere, deplanaberis
3. Person Singular	deplanabit	deplanabitur
1. Person Plural	deplanabimus	deplanabimur
2. Person Plural	deplanabitis	deplanabimini
3. Person Plural	deplanabunt	deplanabuntur

Perfekt (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplanavi	—
2. Person Singular	deplanavisti	—
3. Person Singular	deplanavit	—
1. Person Plural	deplanavimus	—
2. Person Plural	deplanavistis	—
3. Person Plural	deplanare, deplanavere, deplanaverunt	—

Plusquamperfekt (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplanaveram	—
2. Person Singular	deplanaveras	—
3. Person Singular	deplanaverat	—
1. Person Plural	deplanaveramus	—
2. Person Plural	deplanaveratis	—
3. Person Plural	deplanaverant	—

Futur II (Indikativ)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplanavero	—
2. Person Singular	deplanaris, deplanaveris	—
3. Person Singular	deplanaverit	—
1. Person Plural	deplanaverimus	—
2. Person Plural	deplanaveritis	—
3. Person Plural	deplanaverint	—

Präsens (Konjunktiv)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplanem	deplaner
2. Person Singular	deplanes	deplanere, deplaneris
3. Person Singular	deplanet	deplanetur
1. Person Plural	deplanemus	deplanemur
2. Person Plural	deplanetis	deplanemini
3. Person Plural	deplanent	deplanentur

Imperfekt (Konjunktiv)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplanarem	deplanarer
2. Person Singular	deplanares	deplanarere, deplanareris
3. Person Singular	deplanaret	deplanaretur
1. Person Plural	deplanaremus	deplanaremur
2. Person Plural	deplanaretis	deplanaremini
3. Person Plural	deplanarent	deplanarentur

Perfekt (Konjunktiv)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplanaverim	—
2. Person Singular	deplanaris, deplanaveris	—
3. Person Singular	deplanaverit	—
1. Person Plural	deplanaverimus	—
2. Person Plural	deplanaveritis	—
3. Person Plural	deplanaverint	—

Plusquamperfekt (Konjunktiv)

	Aktiv	Passiv
1. Person Singular	deplanavissem	—
2. Person Singular	deplanavisses	—
3. Person Singular	deplanavisset	—
1. Person Plural	deplanavissemus	—
2. Person Plural	deplanavissetis	—
3. Person Plural	deplanavissent	—

Infinitiv

	Präsens	Perfekt
Aktiv	deplanare	deplanavisse
Passiv	deplanari, deplanarier	—

Imperativ I

	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	deplana	deplanare
3. Person Singular	—	—
2. Person Plural	deplanate	deplanamini
3. Person Plural	—	—

Imperativ II

	Aktiv	Passiv
2. Person Singular	deplanato	deplanator
3. Person Singular	deplanato	deplanator
2. Person Plural	deplanatote	—
3. Person Plural	deplananto	deplanantor

PPP

	Singular	Plural
Nominativ	deplanata, deplanatum, deplanatus	deplanata, deplanatae, deplanati
Genitiv	deplanatae, deplanati	deplanatarum, deplanatorum
Dativ	deplanatae, deplanato	deplanatis
Akkusativ	deplanatam, deplanatum	deplanata, deplanatas, deplanatos
Ablativ	deplanata, deplanato	deplanatis
Vokativ	deplanata, deplanate, deplanatum	deplanata, deplanatae, deplanati

PPA

	Singular	Plural
Nominativ	deplanans	deplanantes, deplanantia
Genitiv	deplanantis	deplanantium, deplanantum
Dativ	deplananti	deplanantibus
Akkusativ	deplanans, deplanantem	deplanantes, deplanantia
Ablativ	deplanante, deplananti	deplanantibus
Vokativ	deplanans	deplanantes, deplanantia

PFA

	Singular	Plural
Nominativ	deplanatura, deplanaturum, deplanaturus	deplanatura, deplanaturae, deplanaturi
Genitiv	deplanaturae, deplanaturi	deplanaturarum, deplanaturorum
Dativ	deplanaturae, deplanaturo	deplanaturis
Akkusativ	deplanaturam, deplanaturum	deplanatura, deplanaturas, deplanaturos
Ablativ	deplanatura, deplanaturo	deplanaturis
Vokativ	deplanatura, deplanature, deplanaturum	deplanatura, deplanaturae, deplanaturi

Gerundivum

	Singular	Plural
Nominativ	deplananda, deplanandum, deplanandus	deplananda, deplanandae, deplanandi
Genitiv	deplanandae, deplanandi	deplanandarum, deplanandorum
Dativ	deplanandae, deplanando	deplanandis
Akkusativ	deplanandam, deplanandum	deplananda, deplanandas, deplanandos
Ablativ	deplananda, deplanando	deplanandis
Vokativ	deplananda, deplanande, deplanandum	deplananda, deplanandae, deplanandi

152 (228) Formen für „deplanare“