Formentabelle zu „caenare“
Verb
Präsens (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | caeno, caenonem | caenor |
| 2. Person Singular | caenas | caenare, caenaris |
| 3. Person Singular | caenat | caenatur |
| 1. Person Plural | caenamus | caenamur |
| 2. Person Plural | caenatis | caenamini |
| 3. Person Plural | caenant | caenantur |
Imperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | caenabam | caenabar |
| 2. Person Singular | caenabas | caenabare, caenabaris |
| 3. Person Singular | caenabat | caenabatur |
| 1. Person Plural | caenabamus | caenabamur |
| 2. Person Plural | caenabatis | caenabamini |
| 3. Person Plural | caenabant | caenabantur |
Futur I (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | caenabo | caenabor |
| 2. Person Singular | caenabis | caenabere, caenaberis |
| 3. Person Singular | caenabit | caenabitur |
| 1. Person Plural | caenabimus | caenabimur |
| 2. Person Plural | caenabitis | caenabimini |
| 3. Person Plural | caenabunt | caenabuntur |
Perfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | caenavi | — |
| 2. Person Singular | caenavisti | — |
| 3. Person Singular | caenavit | — |
| 1. Person Plural | caenavimus | — |
| 2. Person Plural | caenavistis | — |
| 3. Person Plural | caenare, caenavere, caenaverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | caenaveram | — |
| 2. Person Singular | caenaveras | — |
| 3. Person Singular | caenaverat | — |
| 1. Person Plural | caenaveramus | — |
| 2. Person Plural | caenaveratis | — |
| 3. Person Plural | caenaverant | — |
Futur II (Indikativ)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | caenavero | — |
| 2. Person Singular | caenaris, caenaveris | — |
| 3. Person Singular | caenaverit | — |
| 1. Person Plural | caenaverimus | — |
| 2. Person Plural | caenaveritis | — |
| 3. Person Plural | caenaverint | — |
Präsens (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | caenem | caener |
| 2. Person Singular | caenes | caenere, caeneris |
| 3. Person Singular | caenet | caenetur |
| 1. Person Plural | caenemus | caenemur |
| 2. Person Plural | caenetis | caenemini |
| 3. Person Plural | caenent | caenentur |
Imperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | caenarem | caenarer |
| 2. Person Singular | caenares | caenarere, caenareris |
| 3. Person Singular | caenaret | caenaretur |
| 1. Person Plural | caenaremus | caenaremur |
| 2. Person Plural | caenaretis | caenaremini |
| 3. Person Plural | caenarent | caenarentur |
Perfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | caenaverim | — |
| 2. Person Singular | caenaris, caenaveris | — |
| 3. Person Singular | caenaverit | — |
| 1. Person Plural | caenaverimus | — |
| 2. Person Plural | caenaveritis | — |
| 3. Person Plural | caenaverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv)| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 1. Person Singular | caenavissem | — |
| 2. Person Singular | caenavisses | — |
| 3. Person Singular | caenavisset | — |
| 1. Person Plural | caenavissemus | — |
| 2. Person Plural | caenavissetis | — |
| 3. Person Plural | caenavissent | — |
Infinitiv| | Präsens | Perfekt |
|---|
| Aktiv | caenare | caenavisse |
| Passiv | caenari, caenarier | — |
Imperativ I| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | caena | caenare |
| 3. Person Singular | — | — |
| 2. Person Plural | caenate | caenamini |
| 3. Person Plural | — | — |
Imperativ II| | Aktiv | Passiv |
|---|
| 2. Person Singular | caenato, caenatoreis | caenator |
| 3. Person Singular | caenato, caenatoreis | caenator |
| 2. Person Plural | caenatote | — |
| 3. Person Plural | caenanto | caenantor |
PPP| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | caenata, caenatum, caenatus | caenata, caenatae, caenati |
| Genitiv | caenatae, caenati | caenatarum, caenatorum |
| Dativ | caenatae, caenato, caenatoreis | caenatis |
| Akkusativ | caenatam, caenatum | caenata, caenatas, caenatos |
| Ablativ | caenata, caenato, caenatoreis | caenatis |
| Vokativ | caenata, caenate, caenatum | caenata, caenatae, caenati |
PPA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | caenans | caenantes, caenantia |
| Genitiv | caenantis | caenantium, caenantum |
| Dativ | caenanti | caenantibus |
| Akkusativ | caenans, caenantem | caenantes, caenantia |
| Ablativ | caenante, caenanti | caenantibus |
| Vokativ | caenans | caenantes, caenantia |
PFA| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | caenatura, caenaturum, caenaturus | caenatura, caenaturae, caenaturi |
| Genitiv | caenaturae, caenaturi | caenaturarum, caenaturorum |
| Dativ | caenaturae, caenaturo | caenaturis |
| Akkusativ | caenaturam, caenaturum | caenatura, caenaturas, caenaturos |
| Ablativ | caenatura, caenaturo | caenaturis |
| Vokativ | caenatura, caenature, caenaturum | caenatura, caenaturae, caenaturi |
Gerundivum| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | caenanda, caenandum, caenandus | caenanda, caenandae, caenandi |
| Genitiv | caenandae, caenandi | caenandarum, caenandorum |
| Dativ | caenandae, caenando | caenandis |
| Akkusativ | caenandam, caenandum | caenanda, caenandas, caenandos |
| Ablativ | caenanda, caenando | caenandis |
| Vokativ | caenanda, caenande, caenandum | caenanda, caenandae, caenandi |
Adjektiv
Komparativ| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | — | — |
| Genitiv | — | — |
| Dativ | — | — |
| Akkusativ | — | — |
| Ablativ | — | — |
| Vokativ | — | — |
Superlativ| | Singular | Plural |
|---|
| Nominativ | — | — |
| Genitiv | — | — |
| Dativ | — | — |
| Akkusativ | — | — |
| Ablativ | — | — |
| Vokativ | — | — |
157 (241) Formen für „caenare“
